I familien vår har tungebrekkere, eller tungekrøllere, alltid hatt stor underholdningsverdi. Tungebrekkere kan virkelig sette munnmotorikken og koordinasjonsevnen på prøve. F.eks Ibsens Ripsbusker og andre buskevekster som er en ordentlig klassiker. Mange lignende lyder og ord skal sjongleres i et hurtig tempo. Hvem begynner først å snuble og bytte om noen lyder? Ikke sjelden bryter vi ut i latter når det går skeis. For min del går det ikke mer enn et par sekunder før jeg bommer.
Kikker man nærmere på tungebrekkerne, ser man at de ofte har flere minimale par (kutte/putte), lignende språklyder og plosiver (stoppelyder) i starten og slutten av ord. Disse likhetene og stoppelydene gjør dem vanskeligere å koordinere hurtig. Jo fortere man sier dem, jo mindre skal til for å krølle det til. Prøv deg på denne:
Stekt torsk, kokt torsk. Stekt torsk, kokt torsk. osv. Hvor mange setninger kom du til?
Her er noen flere:
– Kappe, kutte, pakke, putte
– Pappa pakker pappesker
– Om du hadde den hatten du hadde, da hadde du hatt en hatt
– Hardanger Sunnhordlandske Dampskibsselskap
– Fem flate flyndrer på et fint fiskefat (pappas favoritt)
– En djerv dvergbjerk (nok en favoritt hos min pappa)
Hvis du virkelig vil rote det til for deg selv, prøv deg på:
– Høyesterettsjustitiariusens forlystelsesetablissement!
Engelsk variant: She sells sea shells at the sea shell store, the sea shells she sells are sea shells for sure.
